Tradisjonsmatens betydning

Vi lever i en tidsalder hvor vi har tilgang til matretter og kulinariske tradisjoner fra alle verdens hjørner. Eksotisk mat kan ofte fås like rundt hjørnet, i tillegg er utenlandske oppskrifter tilgjengelig på nett. Meksikanske, thailandske, kinesiske og italienske mattradisjoner har gjort furore i Norge i flere tiår nå, og det er ingen som er i tvil om hvorfor. Mat fra sørlige verdensstrøk har helt eventyrlige smaker, som nordmenn tradisjonelt sett ikke har vært vant til.

Vi nyter fremdeles husmannskost

Til tross for at utenlandsk mat har tatt norske smaksløker med storm, lever de tradisjonelle norske rettene i beste velgående. Det hjelper på at vi i dag kan tilsette dem kryddere fra andre deler av verden, men det er likevel verdt å anta at de norske tradisjonsrettene – slik de serveres i dag – i varierende grad smaker som før.

Retter som lapskaus (med flatbrød), raspeballer og fårikål serveres hyppig ved middagsbordene i de tusen hjem, og ved høytider spises fremdeles ribbe, pinnekjøtt, klippfisk, smalahove og rømmegrøt. For å nevne noe. I Norge har vi på ingen måte glemt røttene våre når det kommer til matretter. Vi trenger ikke lenger overleve på sild og poteter som var vanlig før i tiden, men vi konsumerer fremdeles både sild og poteter den dag i dag. Og hvor ofte setter vi ikke laksen på bordet?

En hyllest til forfedrene

Vi tenker kanskje ikke over at maten vi spiser er eldgammel husmannskost. Det sies at nordmenn forsømte tradisjonsmaten da vi fikk større tilgang på utenlandske varer en gang på 1980-tallet. Vi ble nok fascinerte av alt det nye som kom, men at den gamle husmannskosten døde ut stemmer ikke. Det at vi disker opp delikatesser fra tider som lengst er forbi under høytider og spesielle anledninger, antyder at vi hyller tradisjonsmaten og våre kokkelerende forfedre.

Leave a Reply